The end

Så var faget Digital kultur over for min del. Det har vært et spennende halvår hvor vi har blitt introdusert til mange ulike og interssante tema. Blant annet videospill, sosiale medier, hypertekst, kyborger osv. Det har vært veldig variert, noe som kommer godt med. Jeg har lært en god del, men det har også vært mye som vi har hatt kjennskap til en stund nå. Sosiale medier er et eksempel på dette. Det har tatt over i rekordfart, og de fleste  vet hva sosiale medier er. Dermed kan det kanskje virkes som litt unødvendig å bruke så lang tid på å lære enda mer om akkuart dette.

Selv syntes jeg det var kjekkest å høre om kyborger og roboter og om spillverden. Hadde aldri trodd at det var dette som skulle fange min oppmerksomhet ettersom jeg aldri har vist noe for det før, men i ettertid har jeg skjønt at dette er veldig interssant.

Alt i alt har dette vært et kjekt og lærerikt halvår. Takk for meg!

Robocop og Terminator

Jeg har valgt å skrive litt om Ida Valsøs presentasjon om kyborger og roboter. Grunnen til at jeg har valgt akkuart denne presentasjoner er fordi jeg syns det er et spennende tema som Ida prsenterte på en oversiktelig måte.  

En robot blir ifølge Idas presentasjon definert som “en datstyrt enhet som ved hjelp av sensorer kan motta data fra omgivelsene, bearbeide disse og reagere ved å iverksette handlinger i henhold til forhåndsprogramerte regler”.

En kyborg er en kybernetisk organisme, altså en organisme som består av både biologisk vev og kunstige deler. Kyborgen kan også defineres som et vesen som er en blanding av maskin og menneske. Arnold Schwarzenegger i filmen “Terminator” er et eksempel på en kyborg.

Man forbinner nok roboter og kyborger mest med sci-fi filmer. Star Wars, Wall E, Terminator, Robocop, I, Robot osv. Listen er lang. Men i virkeligheten er det faktisk folk som dedikerer sitt liv for å finne ut av mer av disse skapningene. Kevin Warwick er en av disse. Warwick er en britisk forsker og dataprofessor (med spesialfelt kybernetikk) ved Universitetet i Reading. Warwick regnes som verdens første Kyborg. Dette betyr at han er både mennekse og robot. I 1998 fikk han implantert en databrikker i kroppen som gjorde at han ble i stand til å kommunisere direkte med en datamaskin. Han mener at med tiden vil alle etterhvert få seg en chip skutt under huden, som vil vise hva vi tenker og gjør til en hver tid via en datamaskin. Om dette er tilfelle, har vi mye å se frem til.

Kybernetikk er et begrep som ble utviklet av Norbert Wiener. Det er læren om styremekanismer og styringsproblemer. I dag blir begrepet benyttet for å beskrive styring og regulering i maskiner og levende systemer. Kybernetikk er referanseramme for moderne datavitenskap.

Nerd.com

De fleste har et forhold til dataspill, enten det er pacman, Zelda eller Mario. Helt siden det aller første dataspillet, spacewar kom i 1962, har kvaliteten og fantasien bare blitt bedre og bedre. Pacman fra 1980 har nærmest blitt et kultspill som de fleste kjenner til.

Da spillindustrien i USA var inne i en krise i 1984, kunne Japanerne ta over og Mario ble introdusert. Ninento dominerte andre halvdel av 1980-tallet og folk så ut til å ikke få nok av den lille italianske rørleggeren. Som Nintendos maskot er Mario en av de mest gjenkjennelige figurene i videospillhistorie og er synonym med videospill. Han har vært med i over 100 spill, hvorav mange er bestselgere. I 1994 lanserer japanerne Sony Playstation som var først ut med CD-ROM. Sony kom til å dominere hardware-industrien med Playstation 2 (1999), i konkurranse med Nintendo Game Cube (2001) og Microsoft X-box (2001).

Mange har diskutert om dataspill er fortellinger eller ikke fremtredende. Blant disse er ludologistene og narratologistene. Narratologistene betraktet spill som en fremvoksende former for historiefortelling, mens ludologistene hevdet at det er et annerledes forhold mellom spilleren og spillet, fordi det emosjonelle engasjementet med “teksten” ikke er i forhold til karakterer og handling, men fordi spilleren selv utfører handlingen. Selv er jeg ening med dem begge, men førler at når man spiller et spill, er det lagt opp en handling som må gjennomføres for å få svar på alt.

Mitt sted og Fjesbok

I 2003 ble det lansert et sosialt nettverk som skulle bli average joes billett inn i underholdningsverden. Nettstedet var ikke ment som en plattform kun for artister, men da Indie-rok-band fra Los Angeles-regionen begynte å lage profiler ble MySpace interessert og kontaktet dem for å høre hvordan de kunne støtte musikerne. Forholdet mellom fans og artister var med på å hjelpe MySpace til å vokse. Ved å legge ut videoer av seg selv synge eller spille et instrumemt, hadde folk med talent, store sjanser for å bli oppdaget. Et eks på dette er denne jenta her, Esmée Denters. 

Mark Zuckerberg hadde nok ikke trodd i 2004 at Facebook skulle vise seg å bli et av de største sosiale nettverkene i nyere tid. Det ble først lansert som et nettverk for studentene på Havard University, men etter stor pågang utviklet dette seg til noe mer enn bare et studentnettverk og i 2006 ble det åpnet på verdensbasis. Per i dag er det ca 400 millioner aktive brukere spredt rundt i hele verden og rundt 2 000 000 av dem er nordmenn.  På facebook har brukerne hver sin profil hvor de kan legge ut bilder, dele videoer, snakke med venner og holde seg oppdatert. Nå i de siste har det blitt flere og flere eldre å finne på nettsiden og bedrifter tar det ofte i bruk for å lansere nye produkter eller å rekrutere nye folk.

Privatliv? Nei takk!

Det sies at etter at internett kom på banen og spesielt sosiale medier som facebook og twitter, er det blitt mangel på privatliv. Vi bretter ut privatlivet mer enn før og legger ikke skjul på noe. Bilder og informasjon blir lagt ut og lagret på en server. Så selv om man sletter det, vil det alltid bli liggende ute, åpent for arbeidsgivere, kjærester og familie. Feriealbum og liknende er for mange vanlig å legge ut på nettsiden facebook.com, men det få vet er at det finnes lover mot å legge ut ting som kan virke krenkende. Personopplysningsloven fra 2000 skal beskytte mot krenkelser av personvernet ved behandling av personopplysninger. Loven gjelder både elektronisk og manuell behandling av personopplysninger og ved publisering av personopplysninger på internett. Personvern handler om retten til å få ha ditt privatliv i fred, et grunnleggende prinsipp i en rettsstat. Idealet er at den enkelte skal ha råderett over sine egne personopplysninger, men etter at angrepet 11. september har myndighetene i USA og andre land gitt sin fullmakt til å overvåke privat informasjon. Personvernet må veies opp mot befolkningens behov for beskyttelse mot datakriminalitet og terrorisme.

Dermed kan man ikke føle seg helt skjermet når man surfer rundt på nettet.  

 

Sosiale og virtuelle fellesskap

Allerede i 1978 kunne man kommunisere med hverandre via en computer ved å ta i bruk en elektronisk oppslagstavle kalt CBBS. Ved hjelp av operativsystemet UNIX ble funksjonen UUCP (unix to unix copy) etablert og dermed var det mulig å kopiere dokumenter fra en maskin til en annen. Mange universiteter knyttet seg til systemet og det var brukt til å utveksle meninger i nyhetsgrupper med bestemte emner. I 1981 var USENET og ARPANET koplet sammen ved Berkley-Universitetet som var koplet til begge nettene. Dette utviklet og spredde begge nettene. I 1988 gjikk USENET helt over til Internett. Nå, med mer kunnskap og teknologi, oppstår det flere typer foraer, som chat og MUD.

Med disse nye foraene kan brukerene blant annet kommunisere med andre mennesker som føler seg ensomme, snakke om diverse emner som kanskje ikke alle er like interesserte i, få svar på spørsmål som ikke er enkle å finne, og til å besvare og opptre som ekspert på noe man kan. Man kan prøve ut ulike typer identiteter uten at folk skal vite hvem du er og man kan holde på i et sosialt miljø man har selv kontrollen på.

Nye medier, nye muligheter

Nye medier blir ifølge Wikipedia definert som en beskrivelse av former for elektronisk kommunikasjon gjort tilgjengelig av datateknologi. Nye medier står i et motsetningsforhold til «gamle medier», som hovedsakelig er papirbaserte medier som aviser, magasiner og enveiskommuniserende radio og TV.

Forskjellen mellom nye medier og gamle medier er hvordan man med nye medier kan delta i en dialog. Nye medier bruker internett som en kommunikasjonskanal mellom avsender og publikum. Nye medier = digitale medier. Noen kjennetegn ved slike medier/digital informasjon er:

• Manipulerpare (manipulable)
• Nettverksdistribuerbare (networkable)
• Kompakte (dense)
• Komprimerbare (compressuble)
• Løsrevne (imparal)

Mobil, blogg, epost, podkats og nettsider er bare noen av mange typer “nye medier”.

Etter at “nye medier” oppstod, kom det flere teoretikere på banen, deriblant Mark Poster. Mark Posterer er en amerikansk teoretiker som hevder at kritsk sosiologi og kulturteori ikke har gått nok i dybden i forhold til betydningen av nye medier for forholdet mellom mennesker, teknologi og informasjon. Han ser
særlig på betydningen av utviklingen for ”selvet ”, ”identet ” og ”kultur ”, med støtte i postmodernis,sk og poststrukturalisk teori. Han ser på internett som et sosialt nettverk hvor man kan være andre enn seg selv.  

Hyperaktivitet aka hypertekst

Først og fremst, hva er hypertekst? Hypertekst kan beskrives som en tekst som alltid er i prosess. Hypertekst kan settes sammen av mange ulike dokumenttyper (”tekster”): tekst,bilde, lyd, levende bilder og 3D. Det som kjennetegner hypertekst er at det bryter med det linære som kjennetegner skriftelig tekst. Opp gjennom tidene er det flere forskere som har vært med på å utvikle hypertekst og dens betydning. Den første som lanserte hypertekst var Vannevar Bush (1890-1974) Artikkelen “As we may think” er sentral i hypertekstens historie. Her beskriver han også det teoretiske hypertekstsystemet Memex som  er opphavet til ideen om hypertekst. Systemet ble aldri satt i gang, men la grunnlaget for senere forskning, og har mange likhetstrekk med world wide web. Dette bilder viser hvordan Bush så for seg Memexen.

Målet med denne maskinen var å kunne lage en maskin som kunne operer på samme måten som hukommenlsen. Sentralt var ideen om lenker.

En annen forsker som er sentral i datamaskinens historie er Douglas Englebart. Han ville gjøre datamaskinen til en forlengelse av det menneskelige intektuelle. Han vektla utviklingen av den elektroniske skjermen og i 1968 demonstrerte han bruk av pc-musen samt online telefonkonferanse. Han var med på å realisere mange av ideene til Bush gjennom bruk av datamaskinen til et hypertekst-system.

Andre forrskere som er vedt å nevne er Ted Nelson som lanserte begrepene “hypertekst” og “hypermedia”og Tim Berners-Lee som kom opp med World Wide Web.

Sci-fi

Begrepet Cyberspace ble først innført i William Gibsons roman Neuromancer fra 1982. Gibson definerte cyberspace som en verden av sammenkoblede datasystemer, mens idag brukes cyberspace for å forklare det fysiske nettet og den tenkte verdenen. Mange tenker nok på filmen The Matrix når man snakker om Cyberspace.

«The Matrix» er en virtuell verden som alle mennesker holdes fange i, uten å vite det. I følge Platon var den virtuelle virkeligheten virkelig og verden bare et feilaktig skinn. Han sammenlignet det med mennene i hulen. 

Norbert Wiener (1894–1964) regnes som kybernetikkens far. I 1948 ga han ut boken Cybernetics hvor han definerte kybernetikk på følgende måte: «control and communication in the animal and the machine». Dyr og mennesker lærer av feedback ut fra deres handlinger og blir dermed karakterisert som intelligent. Utgangspunktet i dette mente han, var at neuronene i hjernen essensielt var de samme som komponentene i en datamaskin. (nervøse lidelser= feilkobling). Han mente at verden kunne beskrives med begreper som informasjon og logikk, framfor energi og materie.

I dag blir kybernetikk beskrevet som styring og regulering i maskiner og levende systemer,altså systemer som trenger overvåkning og styring for å fungere.

Tv alderens første profet

Vår andre forelesning i digital kultur handlet blant annet om Herbert Marshall McLuhan, også kalt for tv alderens første profet. McLuhan er for medieteorien det Newton er for fysikken; han tok feil i mangt, men er ikke til å komme utenom. Det var boken “Understanding Media: The Extensions of man” fra 1964, som plasserte McLuhan som Nord-Amerikas fremste fortolker av den elektriske tidsalder. I denne boken skiller han samtidig mellom kalde og varme medier. Medier som tvinger frem engasjement og deltakelse, og inkluderer publikum var det McLuhan betegnet som kalde fordi de krever publikums utfyllende varme og ekspressivitet. Varme medier som bøker og aviser forsyner mottakeren med mye informasjon som gjør at mottakeren ikke behøver å engasjere seg inn i stoffet, slik at leseren blir ”overflødig”. Kalde medier som film og fjernsyn formidler mindre informasjon, slik at mottakeren må lese mer informasjon inn i mediet.

“The medium is the message” Med dette sitatet snakket ikke McLuhan om selve budskapet, men om det mediet budskapet fremtrer i. I følge McLuhan er det ikke budskapet som endrer seg, men selve mediet. Mediet er budskapet. Han mente at mediets innhold ikke var like viktig som den effekten selve mediet hadde på mennesker og samfunn. Mediet skulle stå i fokus.

“The message is never the content because the content is always the old medium”.